Manglende standarder og rammeverk er blant de største årsakene til at landstrøm ikke benyttes i større grad. Landstrømsforum jobber derfor med å etablere felles løsninger nasjonalt og internasjonalt.
Den norske fiske- og kystskipsfarten slipper årlig ut 2,8 millioner tonn CO2. Det er 50 prosent av de samlede utslippene fra Norges personbiler. Derfor haster det med å få flere fartøy over på strøm.
Nettilkobling, eller landstrøm, skal brukes for å forsyne fartøy med elektrisitet når de ligger til kai. Slik reduseres klimagassutslipp og forurensninger fra dieselaggregater ombord. I tillegg kan batterier lades på fartøy som har batterielektrisk fremdrift. Oppdrettsanlegg er i økende grad også koblet til strømnettet.
Ønsker felles retning
På bakgrunn av dette ble Landstrømsforum etablert av NEK (Norsk Elektroteknisk Komite) i samarbeid med Enova. Hovedmålet til forumet er å standardisere tekniske anlegg, sørge for erfaringsdeling, gi mer forutsigbarhet til de ulike aktørene og sikre valg av optimale løsninger.
– I forumet ser vi på hele verdikjeden knyttet til landstrøm. Det er vi nødt til for å kunne etablere et system som fungerer godt for så mange som mulig, sier Arild Røed, prosjektleder i Landstrømsforum.
Skal storskala elektrifisering av skipsflåten skje, må det store investeringer til. For å redusere investeringskostnadene, sikre pålitelige installasjoner og bidra til økt bruk av landstrøm, trengs også internasjonale standarder.
– Ved å jobbe for en felles retning både nasjonalt og internasjonalt, vil flere få mulighet til å bruke landstrøm. Slik kan båtbyggerne vite hvordan båtene skal bygges, og de som skal bygge ut strømnettet vet hva de skal bygge ut, sier Røed.
Hele verdikjeden må med
Utbygging og bruk landstrøm var egentlig et høna-og-egget-dilemma, forteller Olav Rygvold, styreleder i næringsklyngen RENERGY. Han leder arbeidsgruppen for rammevilkår i Landstrømsforum.
– Rederne måtte vite at det var strøm tilgjengelig ved havnene til riktig pris. Samtidig måtte utbyggere av landstrømanlegg vite at noen ville benytte seg av tilbudet. Det er store kostnader forbundet med landstrøm både på fartøy- og havnesiden, og det må være forutsigbare rammer for investeringene, sier Rygvold.
– Krav fra havnemyndigheter og strenge mål om utslippsreduksjoner i maritim sektor har gjort landstrøm til en viktig faktor i arbeidet, legger han til.
Rygvold forteller at tilkopling til landstrøm i seg selv er ganske enkelt. Utfordringen er å etablere gode felles systemer og rammebetingelser som fungerer godt for havnene, og for de fartøyene som bruker disse.
Det er mange typer fartøy – alt fra små arbeidsbåter til cruiseskip, så det er krevende å finne tekniske og driftsmessige standarder som dekker disse, både nasjonalt og internasjonalt. Elektriske spesifikasjoner varierierer, med ulike frekvenser og spenninger for fartøy og på landsiden. I Landstrømsforum jobber de også med hvordan landstrømmen skal settes inn i en større sammenheng.
– Hvem skal eie landstrømanleggene? Hvem skal ha ansvaret for drift? Hvordan skal prismodellene være? Hvem skal selge strømmen – havna eller andre? Hvem skal ta regninga for nye kraftlinjer? Det er mange spørsmål som må besvares, og spørsmålene involverer hele verdikjeden, sier Rygvold.
Mål om internasjonal standard
Miljøgevinsten ved å elektrifisere den norske skipsfarten er stor. Dersom skipsfarten internasjonalt også elektrifiseres, er klima- og miljøgevinsten enorm.
– Landstrøm er ikke et nytt konsept, men store batterier om bord og strenge krav til utslipp er nytt. Da stilles også helt andre krav til tekniske installasjoner og forretningsmodeller, i hele verdikjeden, sier Røed.
Han forteller at alle havner og fartøy trenger økt kapasitet, samt sikre og gode systemer som kan kommunisere på «samme språk» gjennom landstrømsforbindelsen, uansett hvor i verden fartøyet legger til kai.
– Foreløpig er bare en liten del av den internasjonale skipsflåten elektrifisert, men vi er godt i gang med standardiseringsarbeidet. Vi ser derfor positivt på situasjonen sier Røed.
– Vi ønsker ikke en situasjon der vi ender opp med at hvert land utvikler hver sin løsning. Det kan i verste fall resultere i at utenlandske skip ikke får koblet seg til norske landstrømanlegg, og vice versa, fortsetter han.
Gir næringslivet økt gjennomslagskraft
For å unngå en situasjon med standardiseringsanarki, er NEK-medlemmer tungt til stede i IEC (International Electrotechnical Commission). IEC jobber med internasjonal standardisering og har publisert over 10 000 standarder.
– I IEC kan vi påvirke arbeidet som skjer globalt, samtidig som vi kan tale for landstrømforumets interesser. På grunn av vår sentrale rolle internasjonalt, blir det også kortere vei til beslutningstagerne for våre medlemmer. Gjennom NEK kan også norske representanter selv delta i det internasjonale arbeidet, sier Røed.
Landstrømsforum er ikke en myndighet, og kan derfor ikke bestemme hvilke løsninger som skal brukes i Norge. Det de kan gjøre, er å lage gode beskrivelser og komme med anbefalinger. Det har de også gjort.
– Gjennom medlemskap i Landstrømsforum får næringslivet selv være med å utarbeide forslag til hva vi skal anbefale som de beste løsningene. Bred og aktiv deltakelse fra næringslivet gir anbefalingene større gjennomslagskraft hos beslutningstakerne, sier Røed.
