RENERGY er initiativtaker til et konsortium bestående av industriaktører fra hele verdikjeden for hydrogen – fra produsent til sluttbruker – som gjennom et nytt prosjekt skal utvikle og bygge en hydrogenelektrisk arbeidsbåt for havbruksnæringen.
I tillegg skal det utvikles en helhetlig løsning med tilhørende infrastruktur for rimeligst mulig produksjon og forsyning av grønt hydrogen som drivstoff til maritim transport. Gjennom kostnadsreduksjon i alle produksjons- og distribusjonsledd, fra hydrogen til fartøy, vil hydrogen kunne bli et kostnadseffektivt og miljøvennlig alternativ til diesel.
En arbeidsbåt for havbruk og et knutepunkt for produksjon og distribusjon av hydrogen kan stå klar i 2023. Under Høyres landsmøte sist uke uttalte statsminister Erna Solberg (H) at de vil ta initiativ til å styrke hydrogensatsingen i Norge. De skal blant annet følge opp hydrogenstrategien med et eget veikart for Norge – ikke ulikt det RENERGY allerede i fjor gjorde for Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet som nå er i gang tar statsministerens uttalelse på kornet, med løsninger som er skalerbare og rettet mot både nasjonale og internasjonale markeder.
Prosjektet «Utslippsfri arbeidsbåt for havbruk» har nå søkt støtte gjennom Pilot-E-ordningen.
– Vi ser et kommende marked både innen havbruk og som knutepunkt for hydrogen til andre skip og fartøy. Vi jobber hardt for å verifisere teknologi og få ned kostnader på verdikjeden, men trenger støtten i de første fasene, sier prosjektleder i RENERGY Thomas Bjørdal til TU.
Prosjektet har to hoveddeler:
- Arbeidsbåt: Utvikling og realisering av hydrogenelektrisk arbeidsbåt.
- Landanlegg: Utvikling og realisering av en helhetlig fleksibel og modulær løsning for produksjon, lagring og distribusjon/bunkring av grønt hydrogen, som muliggjør en lavest mulig hydrogenpris levert om bord til skip.
Prosjektet skiller seg fra tidligere og pågående forsknings- og demonstrasjonsprosjekt ved at utviklingen i hovedsak vil være drevet av industriaktører som er innstilt på å utvikle og ta i bruk produkter og løsninger for kommersiell drift langs hele verdikjeden.
– Vi samler et konsortium med modige aktører som ser muligheter. Midt-Norsk Havbruk og Moen Marin og Moen verft er villige til å ta risiko ved å bygge båten, og H2 Marine og NTE ser mulighetene til å investere i et produksjonsanlegg for hydrogen hvor det kan bli større etterspørsel når dette løsner, sier Bjørdal til E24.
Nærøysund er plukket ut som testområde, hvor arbeidsbåten skal bygges av Moen Marin på Moen Verft, og siden kjøpes og opereres av Midt-Norsk Havbruk.
– Det er et spennende prosjekt. Nullutslipp er veldig viktig for oss, vi ønsker å redusere bruken av fossilt brensel. Vi har 12 arbeidsbåter i drift og en del fôrflåter med dieselaggregat, så det går en del diesel, sier Roger Eiternes i Midt-Norsk Havbruk til E24.
– Vi har jobbet med dette en god stund. Men det var greit å få bekreftelsen fra Erna på at dette er satsingsområde også nasjonalt. Hvis vi får støtte så satser vi på at produksjonen av hydrogen blir vellykket. Da kan det bli flere båter etter hvert, fortsetter Eiternes.
Hydrogen er løsningen
Moen Marin opplever stor etterspørsel etter sine arbeidsbåter med batterielektrisk fremdrift. De krever mindre vedlikehold, har lavere driftskostnader og reduserer utslippene betraktelig. I tillegg er arbeidsmiljøet langt bedre, med mindre støy og giftige gasser fra eksos. Rene batteriløsninger har dog begrensninger i form av rekkevidde, vekt og kostnader. Derfor satser Moen Marin og Moen Verft nå på hydrogen, og skal designe og bygge en arbeidsbåt med bedre rekkevidde og kortere bunkringstid enn en batterielektrisk arbeidsbåt.
Ved å vise risikovilje og satse tidlig på ny teknologi, reduseres også markedsrisikoen for fremtiden. Skal både miljøutfordringene løses og operasjonsrekkevidden utvides, er det helt nødvendig å satse på nye utslippsfrie drivstoff. Det er ikke – og vil heller ikke være – tilstrekkelig tilgang til bærekraftig biodrivstoff for å dekke fremtidig behov i maritim næring. Hydrogen komplementerer batteri på fartøy og gi økt rekkevidde og/eller hastighet, samt redusere behov for utbygging av ladeinfrastruktur og eventuelt behov for økt nettkapasitet.
Hydrogen er derfor et viktig bidrag for å redusere utslippene i maritim transport. For å kunne konkurrere med diesel som drivstoff, må kostnader knyttet til transport og distribusjon av hydrogen reduseres eller fjernes helt. Å produsere hydrogen lokalt der hvor behovet er, vil redusere drivstoffprisen betydelig. I første fase vil prosjektet derfor undersøke hvordan dette kan løses mest hensiktsmessig.
Mest mulig miljøvennlig
Hydrogenteknologi har frem til nå ikke vært benyttet for fremdrift i den type fartøy som skal bygges og testes ut gjennom dette prosjektet. Arbeidsbåter har gjerne stor variasjon i effektforbruk, kombinert med sammenhengende drift over mange timer i døgnet. Operasjoner krever raske lastendringer noe som er uegnet for dieselmotorer og fører i dag til betydelige kostnader til vedlikehold av utstyr. Et annet viktig aspekt er at havbruksaktører vil kunne oppnå kostnadsbesparelser ved å utnytte oksygen fra elektrolyseprosess til å dekke behov innenfor settefiskanlegg og lignende. Synergier mellom hydrogenproduksjon og oksygenproduksjon vil dermed gi tilgang på rimelig drivstoff, noe som muliggjør bruk av hydrogenteknologi som et kostnadseffektivt og miljøvennlig alternativ til diesel.
I tillegg vil utvikling av en mobil enhet for transport og bunkring gi langt større fleksibilitet innen geografiske arbeidsområder. En mobil enhet vil også muliggjøre elektrifisering av merder og fôrflåter ved å kunne erstatte dieselaggregat med brenselcelleaggregat.
I dag er ikke grønt lokalprodusert hydrogen kommersielt tilgjengelig som drivstoff til maritim sektor, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Lav pris på konvensjonelt drivstoff, gjør det utfordrende for rene hydrogenløsninger å være prismessig konkurransedyktig. Dette er hovedårsaken til at tidligere demonstrasjonsprosjekt ofte avvikles etter prosjektfasen utgår.
Et bærekraftig havbruk
Ved å utvikle og bygge nødvendig infrastruktur og det som blir verdens første verdens første hydrogenelektriske arbeidsbåt, tar aktørene i konsortiet ansvar for å bidra til at blå sektor reduserer klimafotavtrykket. Skal vi nå nasjonale og internasjonale klimamål må utslipp fra den maritime flåten, som står for omtrent 2,5% av globale årlige klimagassutslipp, reduseres. Tilgangen til bærekraftig biodrivstoff er begrenset, og batterier som primær energikilde legger begrensninger på type fartøy, rekkevidde og operasjoner. En hybridløsning med grønt hydrogen og batteri vil eliminere disse begrensningene, og gjøre fartøy med nullutslipp aktuelt for flere sluttbrukere.
Havbruksnæringen er landets raskest voksende eksportnæring. I perioden 2012-2019 ble eksportverdien mer enn fordoblet, fra 32 til 76 milliarder kroner. I Sjømatmeldingen (Meld. St. 22, 2012-2013) lanserte regjeringen visjonen “Verdens fremste sjømatnasjon”, en visjon som blant annet innebærer at norsk sjømatnæring skal være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål gjennom bærekraftig produksjon og innovasjoner.
Sikkerhet og risikohåndtering
Brann og eksplosjoner utgjør en betydelig fare for alle hydrogeninstallasjoner. Mangelen på standarder innenfor maritimt bruk innebærer at prosjektet må utvikle nye standarder for hydrogensikkerhet og -håndtering under produksjon, transport og bunkring. Det eksisterer i dag hydrogenfyllestasjoner for komprimert hydrogen til både lette og tyngre kjøretøy, men det finnes ingen gjeldende standarder for maritimt bruk.
Mye av teknologien er i dag hyllevare, men for bruk i maritime applikasjoner er stor det usikkerhet knyttet til blant annet levetid, funksjonalitet og pålitelighet. Det vil derfor være behov for utvikling av blant annet mekaniske koplinger, prosedyrer og nye systemer for bunkring, signaloverføring og styring. For å godkjenne nødvendig infrastruktur og hydrogenelektriske fartøy for operasjon, må det gjennom sikkerhetsanalyser og demonstrasjon kunne vises til at systemer, inkludert lagring av hydrogen, kan designes minst like sikre som eksisterende konvensjonell teknologi.
Aktører med risiko- og utviklingsvilje
Med i prosjektet er blant annet NTE, H2 Marine, Moen Verft, Moen Marin og Midt-Norsk Havbruk, som alle går inn i arbeidet med betydelig kapital og risiko. NTE og H2 Marine tar investeringer i produksjonsanlegget, mens Moen Marin og Moen Verft tar selv risikoen det innebærer å bygge et banebrytende nullutslippsfartøy i Norge. Midt-Norsk Havbruk tar ansvar for å bidra til å realisere en helhetlig leveransekjede for grønt hydrogen til oppdrettsnæringen gjennom å kjøpe hydrogen og arbeidsbåt, som skal settes i drift i Nærøysund.
Prosjektpartnerne er:
- Moen Verft (søker)
- Midt-Norsk Havbruk
- Moen Marin
- H2 Marine
- NTE Energi AS
- RENERGY – Renewable Energy Cluster
- SINTEF
Prosjektdeltakere:
- Gexcon
- NEL
- Hexagon
- ZEM
- Marin Design
Betydelig markedspotensial
Produksjon av hydrogen forventes å bli et stort fremtidig marked nasjonalt og internasjonalt, og en viktig nullutslippsløsning for maritim sektor. Norges rederiforbund har som mål at 50 % av flåten skal ha nullutslipp innen 2030, og være karbonnøytral innen 2050. For sjønasjonen Norge vil avkarboniseringen av maritim næring gi store muligheter, og prosjektet som nå starter opp er et stort steg i riktig retning.
Kunnskap utviklet gjennom prosjektet vil være direkte overførbar til andre fartøysegment. I første omgang vil nærskipstransport være de områdene hvor det er mulig å gå over til nullutslipp; ferger, Kystruten, hurtigbåter, fiskebåter, havbruksbåter, supply- og godsskip. Innenfor flere av disse fartøytypene er Norge langt fremme i utviklingen av nullutslippsfartøy. Maritim hydrogenteknologi har til nå kun vært demonstrert i et prosjekter verden over, og aldri i en helhetlig verdikjede som dette prosjektet omfatter. Prosjektpartnerne, og Norge, vil derfor kunne bli internasjonalt ledende innen teknologi- og systemleveranse og salg av hydrogen for maritime formål.
Det anslås at markedet for lokalitets- og servicefartøyer i den norske oppdrettsnæringen i dag er om lag 900 fartøy. Løsningene som prosjektet skal utvikle er dog ikke begrenset til bare én næring, men er skalerbar og vil muliggjøre utslippsfri maritim transport rettet mot flere operasjonelle behov i både nasjonale og internasjonale markeder. Eksempelvis har Trøndelag fylkeskommune varslet utlysning av konkurransen «Utslippsfri Metro til Sjøs» i 2020. Kunnskap, teknologi og løsninger fra prosjektet vil være direkte overførbart til blant annet å introdusere hydrogendrevne fartøy til fremtidige transportbehov langs kysten.
