Behovet for elektrisk kraft blir mer enn tredoblet. Mangel på nett gir store samfunnsøkonomiske tap gjennom utslipp og tapt eller utsatt verdiskaping.
Dette er noen av konklusjonene i sluttrapportene for EnerSea. Renergy og NCE Aquatech Cluster har sammen med Sintef Ocean, Sintef Ålesund, Sintef Energi, Menon Economics og industripartnere dokumentert sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi fram mot 2040. Videre er barrierer for nettilgang og alternative energikilder og -bærere dokumentert. Hovedfokus har vært hvordan sjømatnæringen kan få tilgang til fornybar energi, hovedsakelig ved hjelp av raskere nettilknytning, men det er også gjort en vurdering av alternative energikilder og -bærere.
På sluttseminaret for prosjektet pekte prosjektleder Hans Tobias Slette ved Sintef Ålesund på tre hovedutfordringer: Det er etablert sterke krav til nullutslipp, mye av verdiskapingen i sjømatnæringen skjer i områder med begrenset kapasitet i kraftnettet, og mangel på kraft er i ferd med å bli kritisk flere steder i Norge.
Seniorrådgiver i Renergy, Ken Flydalen, presenterte kartleggingen av energistatus og energibehov for sjømatnæringen (unntatt fiskeriflåten) frem til 2040 som Renergy og NCE Aquatech Cluster har stått for. Arbeidet er basert på tidligere rapporter og kartlegginger, offentlige statistikker og annen tilgjengelig informasjon, i tillegg til intervjuer med aktører i sjømatnæringen og data fra energiselskap, teknologileverandører, redere og sjømatprodusenter. Til sammen gir dette en større detaljeringsgrad på alle områder som er kartlagt enn det som tidligere har vært tilgjengelig, det gjelder både nettsituasjonen til lokaliteter i sjø, landbasert oppdrett, og prosessindustri som slakteri og mottak.
Dataene er samlet i et eget kart, som du finner her.
Hvis vi legger til grunn en årlig vekst i biomasse på to prosent, vil kraftbehovet øke med minst 5,4 TWh. Dagens forbruk er på om lag 2,1 TWh. Kraftbehovet vil øke som følge av økt produksjonsvolum, men også på grunn av at mer oppdrett vil bli flyttet til land, og at flere velger lukkede/ semilukkede merder. Den største økningen vil komme som følge av overgang til utslippsfrie fartøy. En del av fartøyene kan drives batterielektrisk, men for større båter fremstår hydrogen og ammoniakk som mest realistisk. Produksjon av slike alternative drivstoff krever store energimengder.
Menon Economics har blant annet beregnet de samfunnsøkonomiske tapene som følge av manglende og utsatt nettutbygging. Senior Manager Oddbjørn Grønvik i Menon Economics viste at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til ikke-realiserte eller utsatte kutt i CO2-utslipp er estimert til 12-13 millioner kroner årlig. Dette tilsvarer om lag en femtedel av utslippskostnadene fra sjøfasen i oppdrettsnæringen.
Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Du kan lese mer om prosjektet, inkludert rapportene her.
Hovedkonklusjoner fra EnerSea:
• Sjømatnæringens energibehov for strøm forventes å øke betydelig mot 2040, fra dagens 2,1 TWh til minst 7,5 TWh. Dette er nødvendig for å støtte omstillingen.
• Lange ledetider for nettilgang er den største barrieren for elektrifiseringsprosjekter.
• Forsinket eller manglende nettilknytning forårsaker samfunnsøkonomiske tap gjennom utslippskostnader og tapt eller utsatt verdiskaping
• På kort sikt er nettilknytning på vilkår en løsning for mange. Koordinert tilknytning kan også være en løsning.
• Alternative energikilder og -bærere må ta en stor del av omstillingen, men det er i dag ingen fullverdige, grønne, kommersielle alternativer til diesel. Dette kan endre seg.
• En fullstendig omstilling kan gi utslippsreduksjoner i tråd med nasjonale klimamål.
• Omstilling krever investeringsvilje og samarbeid – gjerne på tvers av bransjer.
Opptak av sluttseminaret for EnerSea kan du se på YouTube:
Figuren under illustrerer behovet for fornybar kraft for å gjøre oppdrettsnæringen utslippsfri.
Les også: Ingen kapasitet til grønt skifte i sjømatnæringen, av Thomas Bjørdal.
