De fem nasjonale hydrogenknutepunktene ber om utsatt frist for investeringsbeslutning. Årsak: Altfor få kunder. Nå advarer de Stortinget om at Norges hydrogenstrategi står i fare for å feile.
Hydrogenknutepunktene i Glomfjord, Rørvik, Hitra, Florø og Agder står alle i det samme dilemmaet. Nå ber de Stortinget om å gi inntil to års utsettelse på oppstartsfristen.
– Med dagens støtteprogram for hydrogen er det ikke mulig å lykkes med å treffe med tilbud og etterspørsel samtidig. Det er nødvendig å få lukket dette tidsgapet, slik at de maritime prosjektene kan modnes i takt under forutsigbare rammer. Det sier Thomas Bjørdal, som er koordinator for de nasjonale hydrogenknutepunktene og leder i fornybarklyngen Renergy.
Samtidig som produsentene av hydrogen fikk tilsagn om støtte i 2022, ble det gitt støtte til bygging av tre hydrogendrevne skip. Hydrogenbehovet til disse tre skipene er imidlertid betydelig lavere enn produksjonskapasiteten ved de fem knutepunktene.
– Usikkerheten rundt rammevilkår, manglende forutsigbarhet, og pågående politiske diskusjoner, har resultert i at markedsutviklingen ikke har gått raskt nok. Situasjonen gjør det svært vanskelig å etablere hydrogenproduksjon til det maritime markedet langs kysten, påpeker Bjørdal.
I en høringsuttalelse til statsbudsjettet, til Stortingets energi- og miljøkomité, skriver aktørene bak de fem hydrogenknutepunktene at Norges hydrogenstrategi står i fare for å feile dersom innvilget støtte til modne prosjekter bortfaller. Bakgrunnen for dette er at Enova planlegger en ny støtteordning med bedre rammevilkår enn den gamle. Dette kan føre til at prosjekter som har fått innvilges støtte vil frasi seg denne, sette prosjektet på vent, og heller delta i den nye ordningen. Dette vil forsinke markedet for hydrogen, og produsentene kan komme i utakt med kundene.
– Dette, i tillegg til andre årsaker, får oss til å konkludere med at det ikke lønner seg å være først ute, men tvert imot. Vi har tatt en tidlig, vesentlig risiko med å konkretisere gryteklare prosjekt som har medført flerfoldige millioner i investeringer for hvert knutepunkt. Dette mener vi bør bety noe, slik at arbeidet og investeringene som er lagt ned skal ha en reell verdi. Dette er et budskap vi vil utdype overfor Stortingets energi- og miljøkomité under høringen om statsbudsjettet 26. september, sier Thomas Bjørdal.
De fem aktørene skriver i høringsuttalelsen at en eventuell ny Enova-utlysning for støtte til hydrogenproduksjon vil kunne forsinke markedsutviklingen ytterligere, og føre til at gode prosjekt vil bli skrinlagt. Knutepunktprosjektene står også i fare for å miste reservert nettkapasitet i sine respektive områder, hvis Enova-støtten faller bort. Tilgang på nettkapasitet er som kjent et nasjonalt problem. Ifølge Linja AS melder Statnett om at restkapasitet for NO3 området er på ca. 1300 MW, mens innmeldt behov er på over 6000 MW, heter det i den felles uttalelsen.
Videre peker de på at det er avgjørende å få etablert en rekke hydrogenhuber langs Norskekysten for å lykkes med å etablere en helhetlig verdikjede for hydrogen i maritim sektor. Om et produksjonsanlegg alene blir bygget vil det ikke løse «høna eller egget» problematikken.
Fakta
- Hydrogen er en av satsingene i regjeringens plan for grønt industriløft.
- Enova ga i 2022 tilsagn om 1,12 milliarder kroner i støtte til en rekke hydrogen- og ammoniakkfartøy og produksjonsanlegg for hydrogen knyttet til fem nasjonale knutepunkt, hvorav 669 millioner kroner skal gå til knutepunktene.
- De fem selskapene som skal bygge ut de nasjonale hydrogenknutepunktene er: Glomfjord Hydrogen, Rorvik Hydrogen, Aneo, Hyfuel og Everfuel Greenstat Production 1.
