Hagefesten har utløst flere hundre millioner kroner

Publisert 11/03/2024

Det startet med en hagefest i Damlia i 2016. Siden har fornybarklyngen Renergy bidratt til å få på plass flere hundre millioner kroner i investeringer i verdikjeden for fornybar energi.

Olav Rygvold har vært styreleder i Renergy helt siden oppstarten. — Jeg var plassjef på Siemens, og jobbet litt med Erik Ianssen da Selfa bygde verdens første el-sjark, «Karoline». Han var på jakt etter noen som kunne levere batterielektriske framdriftsløsninger, og lette rundt om ute i Europa, uten hell. Men bare en kilometer unna Selsbakk, hos Siemens på Sluppen, fant han det som trengtes. Det var da spørsmålet kom opp: Hva skjer egentlig i Trondheim, hva har vi av miljøer og kompetanse knyttet til fornybar energi? Det var utgangspunktet for at Erik samlet noen sentrale aktører til fornybar hagefest, forteller Rygvold.

Erik Ianssen serverte selvfiskede krabber og hjemmelagede fiskekaker, og et brennende engasjement for grønn omstilling og utslippsfri teknologi. Inviterte bedriftsledere, teknologer, forskere, idealister, politikere og byråkrater ble smittet av entusiasmen på festen i Damlia. Fornybarklyngen – senere Renergy – ble etablert.

— Vi begynte med nettverksbygging og verving av klyngemedlemmer. Ole Svendgård og jeg reiste nærmest rundt som selgere. Etter oppbyggingsfasen kom vi etter hvert over i en produksjonsfase, forklarer Olav Rygvold. Han er selv elkraftingeniør fra NTH, og har jobbet med kraftnett, installasjon og distribusjon i Siemens-konsernet i en årrekke. Energiløsninger for havbruksnæringen og for store havner ble bl.a. initiert gjennom disse møtene.

Olav Rygvold har vært styreleder i Renergy siden oppstarten i 2017.

Hva er den viktigste grunnen til at Renergy har klart å etablere seg som en relevant fornybarklynge?

— Vi har truffet godt strategisk, og vi har videreutviklet klyngefokuset. Det ble tidlig gjort et valg om å være verdikjedebasert og systemteknisk orientert i motsetning til klynger som forholder seg til deler av verdikjeden, eller til én enkelt teknologi. Dette medførte at virksomheter innen mange fag måtte samarbeide i prosjektene hos Renergy. Vi har også en veldig god dialog med forsknings- og kunnskapsmiljøene, og med de sentrale energiselskapene og teknologiselskaper knyttet til energisektoren.

— Jeg er stolt over at vi har klart å utvikle en energikompetent klynge som nyter respekt og anerkjennelse. Det har vi fått til takket være fantastiske folk. Sintef spør oss noen ganger om råd, det er ikke dårlig!

Driften av klyngen er finansiert av de over 100 medlemsbedriftene gjennom kontingenten. Med tillegg av støtten fra ulike offentlige ordninger, har rundt 13 millioner kroner bidratt til å utløse prosjekter til en verdi av over 600 millioner kroner. En rekke bedrifter i Trondheim og regionen har tatt del i industriprosjekter som har utviklet ny teknologi og kuttet utslipp. Renergys rolle er i stor grad å bidra til å utvikle satsinger og prosjekter, koble industripartnere med kunnskaps- og forskningsmiljøer og bygge konsortier. Renergy har også sterk fokus mot EU, og  har en egen EU-rådgiver som er sterkt involvert i mange av prosjektene.

Hva er Renergys rolle i samarbeidet med andre aktører?

— Nettverksbygging er i stor grad erstattet av å bygge konsortier, sette sammen bedrifter i verdikjeder for å løse bestemte oppgaver. Renergy skal være aktivt med til vi er sikre på at vi har fått etablert industrielle løsninger, og at aktørene tar det videre til kommersialisering. Vi vil ikke bare lage piloter av innovasjonene, vi vil bruke dem til å utvikle lønnsom aktivitet i bedrifter, ved å kommersialisere pilotene til markedsriktige produkter. Det er et brudd med den tradisjonelle klyngetanken, hvor klyngeinvolveringen avtar sterkt når innovasjonsprosjektene er etablert av industripartnerne.

I Grønn Plattform-prosjektet ZeroKyst har Renergy bidratt med å bygge et konsortium der private bedrifter satser 70-80 millioner kroner for blant annet å utvikle løsninger for hydrogen-elektriske fartøy og mobil energiforsyning for fiskeri og havbruk. Trondheimsbedriftene Siemens Energy, Selfa Arctic og Hymatech har sammen med Sintef utviklet ny teknologi og kunnskap i prosjektet, som har en industridel og en forskningsdel. Teknologien er på plass, og Selfa har signert kontrakt på bygging av verdens første hydrogenelektriske sjark, ni år etter el-sjarken «Karoline».

Renergy har også et medansvar for at verdens første hydrogendrevne havgående arbeidsbåt for oppdrettsnæringen snart sjøsettes fra Moen verft i Kolvereid. Og for at anlegget som skal produsere hydrogen i Rørvik er i full gang med testproduksjon.

— Vi etablerte et eget hydrogenforum i 2017. Da var hydrogen sett på som noe spesielt som man egentlig ikke skjønte raskt ville bli en game-changer innen utslippsfri mobilitet.
Klyngemedlemmet ASKO ble en viktig inspirasjonskilde for arbeidet, med sin egen hydrogenproduksjon på Heimdal, og med verdens første hydrogendrevne lastebiler.
På oppdrag fra fylkeskommunen fikk vi så laget et veikart for planlegging av mobil bruk og produksjon av hydrogen i Trøndelag, og det ble en kick-start på arbeidet med hydrogen i regionen.

Sammen med Sintef og andre partnere har Renergy fått EUs «Hydrogen Valley»-status for hydrogensatsingene i Midt-Norge. Dette er en fjær i hatten som viser at regionen ligger godt an i internasjonalt selskap. Samarbeidet er også sentralt i den videre utviklingen av en helhetlig verdikjede for hydrogen i regionen, og kunne gi tilgang til finansiering fra EU.

Nå skal Renergy videre, og målet er å styrke innsatsen for industrialisering og kommersialisering. Olav Rygvold mener tiden nå er inne til å gi seg som arbeidende styreleder, og la friske krefter styre arbeidet videre.

FAKTA OM RENERGY

21. oktober 2016 ble Fornybarklyngen etablert. TrønderEnergi, Powel, Innovasjon Norge og Trondheim kommune la til sammen 600.000 kroner på bordet til forprosjektet, hvor Ole Svendgård ble prosjektleder. Klyngen drives av Fremtidens Industri AS.

16. august 2017 ble klyngen formelt etablert, og Olav Rygvold valgt til styreleder. Blant medlemmene var Asko, Kongsberg, Siemens, PBES, Powel, NTE, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Statoil. På det stadiet hadde et 40-talls virksomheter sagt seg interessert i å være med i samarbeidet.

To år etter etableringen ble Fornybarklyngen tatt opp i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters med Arena-status. Klyngen hadde da vokst til 70 medlemmer.

Klyngen ledes nå av Thomas Bjørdal, og er etablert som en av de viktigste nordiske energiklyngene med ledende nasjonale innovasjonsprosjekter og sentrale møteplasser som portefølje. Trøndelag fylkeskommune og medlemsbedriftene finansierer den toårige satsingen «Fra pilot til marked» med oppstart i 2024.

Klyngen leder eller deltar i tillegg i flere prosjekter, blant annet Grønn Luftfart Trøndelag, Hydrogen Valley Mid-Norway, Zero Kyst i Lofoten, EnerSea (energikartlegging langs kysten), og Energistrømmer i sirkulære industrihavner. Renergy etablerer også en node for satsingen på utslippsfrie kystfartøy i Rørvik. Tyngdepunktet er fortsatt den naturlige energiklyngen i Trøndelag, men aktiviteten er nasjonal og internasjonal.  

Del: