– Mindre, lett gjennomførbare tiltak i tusen bygg vil ha større og raskere effekt enn noen få komplekse prosjekter, påpekte Hannes Lindblad fra Siemens under Grønnere Bygg-konferansen.
Hvordan kan vi gjøre eksisterende yrkes- og næringsbygg mer energieffektive innen 2030? Dette var hovedspørsmålet når vi sammen med Tech Port, Næringsforeningen og SpareBank 1 SMN samlet nøkkelaktører innen eiendom, teknologi og energiforvaltning til arrangementet Grønnere Bygg i Trondheim.
Energieffektivisering som strategi
Finnes det effektive tiltak som kan igangsettes raskt og i stor skala innenfor nåværende teknologi? Hvilke forretningsmodeller må på plass for at eiendomssektoren skal kunne levere på nye energieffektiviseringskrav i sine bygg allerede i 2030, og hvilke virkemidler finnes?
Gjennom dagen fikk vi flere gode faglige innlegg som belyste energieffektivisering fra ulike vinkler. Hanne Kauko fra SINTEF Energi viste til at hele 40% av energiforbruket i byggsektoren kommer fra næringsbygg, og at tiltak som smart styring, energilagring og konvertering til fjernvarme kan gi store gevinster. Hun poengterte også at energieffektivisering av næringsbygg kan gi konkurransefordeler for eiendomsaktørene form av styrket omdømmet og økt betalingsvilje fra attraktive leietakere.
Samtidig åpner det seg et stort marked for ulike typer energitjenester i de kommende årene. Kauko fremhevet også potensialet for konvertering til fjernvarme som en rask og effektiv løsning. «La oss komme i gang!» oppfordret hun.
– Målet er å fase ut fossile energikilder og nå 100 % fornybar fjernvarme innen 2030, sa Ove Berggård fra Statkraft Varme.
Han understreket den samfunnsøkonomiske verdien av bedre energiutnyttelse, spesielt i urbane områder hvor behovet for bærekraftige løsninger er stort. Fjernvarme utnytter overskuddsenergi fra blant annet bioflis, biogass og industrielle prosesser og kan levere opptil 6 TWh ekstra energi nasjonalt. Dette tilsvarer en betydelig mengde energi, som eksempelvis kan dekke strømforbruket til omtrent 300 000 husholdninger.
På vegne av Tensio formidlet han at etterspørselen etter kraft er stor, og løsningen ligger i samarbeid og deling av energiressurser. Fjernvarme kan være en viktig del av løsningen, men for å lykkes kreves både innovative systemer og felles innsats for gode løsninger.
Grønn betalingsvilje vokser, men markedet er fortsatt smalt
– Næringsbygg leder an i energieffektivisering, men det er fortsatt et nisjemarked, sier Jan Håvard Valstad, leder for analyse av bolig- og næringseiendom i EiendomsMegler 1.
Selv om betalingsviljen for miljøsertifiserte bygg øker, er markedet fremdeles begrenset til en smal gruppe aktører. Rundt 42 % av virksomheter vurderer lokaler med bedre energikarakter, og 53 % prioriterer miljøsertifisering, men bare halvparten er villige til å betale 5–15 % mer for slike bygg.
Den viktigste driveren for endring er reguleringer, som setter press på aktørene til å tilpasse seg kravene i det grønne skiftet. Bedre finansieringsbetingelser for grønne prosjekter og økonomiske insentiver vil være avgjørende for å gjøre energieffektivisering mer attraktivt i større skala.
Jostein Breines fra Reitan Eiendom viste hvordan langsiktig bærekraft kan integreres i eiendomsforvaltning. Breines, som er direktør for bærekraft og innovasjon, fremhevet totalrehabiliteringen av Britannia Hotel som nå oppfyller passivhusstandard og delte erfaringer fra prosjektet «Fang energityven», der energisløsing i flere bygg ble identifisert og eliminert.
Siden 2012 har Pirsenteret redusert energibruken med hele 50 %. Ved å kombinere energieffektivisering med gjenbruk av materialer som teglstein og betongstruktur i prosjekter som Nordre gate 12, og ved å ta i bruk ombruksplattformer som Loopfront, har de styrket bærekraften i sine renovasjonsprosjekter. Breines understreket viktigheten av grundig kartlegging i tidligfasen og en strukturert tilnærming for å sikre vellykkede prosjekter.
– 80 % av byggene som skal stå i 2050 er allerede bygget – energieffektivisering av eksisterende eiendom er vår største utfordring og mulighet, sa Kristoffer W. Lie som er forretningsutvikler innen energi og miljø hos Kjeldsberg Eiendomsforvaltning
Med 70 % av næringsbygg uten energimerking og store deler av bygningsmassen klassifisert som ineffektiv, står bransjen overfor betydelige utfordringer, men også muligheter. EU-krav for 2030 presser frem tiltak som kan redusere energikostnader betydelig per kvadratmeter og dermed øke eiendomsverdier. Samtidig risikerer passivitet i bransjen å påføre tap i verdi og høyere kostnader ved å potensielt pådra seg sanksjoner, bøter og mindre gunstige lån og rammebetingelser dersom man ikke er i rute for å møte nye energikrav.
Kjeldsbergs konsept, Future Proof, er utviklet for å møte disse kravene og gjør tidlig kartlegging og strategisk forvaltning tilgjengelig for hele bransjen. Dette verktøyet skal bidra til å gjøre det økonomisk forsvarlig å oppfylle nye energikrav og sikre bærekraftige løsninger for både eiendomsaktører og sluttbrukere.
Risikoen ved å utsette energieffektivisering er langt større enn å handle nå
Under paneldebatten ledet av Børge Beisvåg fra NiT, diskuterte Kristoffer W. Lie fra Kjeldsberg Eiendomsforvaltning, Jostein Breines fra Reitan Eiendom, og Jan Håvard Valstad fra EiendomsMegler 1 hvordan bransjen kan møte kravene til energieffektivisering. De fremhevet behovet for tidlig kartlegging, robuste regelverk og bedre finansieringsløsninger for å støtte omstillingen.
Mens større aktører som Reitan Eiendom ser fordeler i stordriftsløsninger, opplever mindre aktører økonomiske barrierer. Diskusjonen konkluderte med at handling nå er avgjørende, da passivitet innebærer høy risiko for økte kostnader og tapte verdier.
Teknologi som nøkkelen til fremtiden
Etter pausen belyste Kari Saunes og Gard Morken fra Entro hvordan bransjen kan gå fra «brunt til grønt» gjennom bedre kontroll på byggenes faktiske energiforbruk. De fremhevet viktigheten av å forankre energieffektivisering i organisasjonskulturen og å fokusere på reelle data fremfor simulerte energiforbrukstall. Sensorikk og proptech gir nye muligheter for sanntidsoppfølging, men mange bygg mangler fortsatt slike systemer.
Entro jobber med forskningsprosjektet EntroInnova (2023–2026), som kombinerer proptech og kunstig intelligens for smartere drift og energistyring. De uttrykte forventninger til hvordan KI vil kunne bidra med enda mer presise verktøy i fremtiden for å optimalisere energiforbruk og redusere utslipp.
Alt ligger til rette for å utnytte eksisterende systemer bedre
Hannes Lindblad, Key account Manager i Siemens, fulgte opp med et innlegg om hvordan digitalisering og kunstig intelligens (AI) i fremtiden vil kunne transformere bygg fra tradisjonelle til autonome systemer. Nye regler og krav, kombinert med økende forventninger fra leietakere, krever innovative løsninger som sirkulære modeller og prediktiv styring. Ved å integrere ulike systemer til én smart plattform, oppnås større optimaliseringsmuligheter som peak shaving og automatisert styring av bygg.
Nøkkelen ligger i samarbeid og deling av data og kompetanse, samt utnyttelse av eksisterende systemer. Lindblad oppfordret til å fokusere på «low hanging fruits» – små, effektive tiltak som kan implementeres i mange bygg – for å oppnå stor samlet effekt, i stedet for å satse kun på komplekse og kostbare prosjekter.
GeoTermos: Lagret sommerenergi gir bærekraftige løsninger for fremtiden
Randi Ramstad fra Asplan Viak presenterte GeoTermos-teknologien, som utnytter grunnvarme ved å lagre varme fra sommeren for bruk om vinteren. Denne løsningen har vist seg svært effektiv, som på Fjell skole i Drammen, hvor energiforbruket er redusert til nivået for en enebolig.
Asplan Viak er også involvert i Enovas pilotprosjekt på Nyhavna i Trondheim, som skal bidra til å gjøre byen klimanøytral innen 2028. GeoTermos-teknologien er spesielt godt egnet for fremtidens væravhengige strømproduksjon og kan bidra til å korrigere prisvariasjoner gjennom året. Langsiktig arealplanarbeid i reguleringsfaser er avgjørende for at slike prosjekter skal kunne gjennomføres påpekte Ramstad.
Hvordan akselerere energieffektivisering innen 2030?
Under ledelse av Thomas Bjørdal, leder for RENERGY, diskuterte paneldeltakerne Hannes Lindblad (Siemens), Randi Ramstad (Asplan Viak) og Gard Morken (Entro) hvordan energieffektivisering kan skaleres raskt og effektivt. Panelet fremhevet viktigheten av tidlig kartlegging, enkel tilgang til data om energiforbruk og realistiske tiltak som kan gjennomføres uten store inngrep.
Fra å bruke kunstig intelligens for prediktiv analyse til å fremme fjernvarme og termisk energilagring, la diskusjonen vekt på konkrete løsninger som kan møte kravene for 2030. Samarbeid på tvers av aktører og enklere finansieringsløsninger ble også trukket frem som nøkkelfaktorer for å oppnå større gjennomslag.
Etter debatten fulgte Martin Gjertsen fra Frigi opp med en presentasjon der han pekte på et overbelastet strømnett som en av hovedutfordringene i energisektoren.
– Ved å åpne nettet og innføre fleksible løsninger som Euroflex, hvor aktører belønnes for å tilpasse forbruket, kan nettet avlastes effektivt, sa Gjertsen.
Termisk energilagring: En effektiv løsning for å balansere energibehovet i bygg
Avslutningsvis fikk vi høre fra Håkon Selnes i Cartesian som presenterte hvordan deres løsning ved hjelp av termisk energilagring kan redusere energitopper i bygg ved å lagre overskuddsvarme eller kjøling og fordele energien jevnt gjennom døgnet. Løsningen, basert på ti års forskning på NTNU, kobles til byggets vannbårne system og bidrar til lavere energikostnader gjennom peak shaving og load shifting.
Med en levetid på minst 25 år, tilbakebetalingstid på rundt fem år, og vellykkede prosjekter som Zen Lab i Trondheim og flere andre bygg, er teknologien skalerbar, enkel å integrere og et godt verktøy for fremtidens energistyring.
Inspirasjon til handling
Gjennom konkrete eksempler og samarbeid på tvers av bransjer inspirerte konferansen deltakerne til å ta grep for å gjøre energieffektivisering til en realitet. Arrangementet samlet en bred verdikjede med én felles målsetting: å gjøre energieffektivisering til en realitet i norske bygg. Med slike initiativer spiller energieffektivisering en avgjørende rolle i Norges grønne omstilling.
