600 kvadratmeter med solceller og en vindmølle gjør Lars Hoems to gårder selvforsynte med strøm. Nå lager han også sitt eget hydrogen.
Gårdbruker Lars Hoem i Trondheim er pilot i EU-prosjektet REMOTE, sammen med våre klyngepartnere SINTEF og TrønderEnergi samt en rekke internasjonale aktører. Tidligere i år koblet han seg av strømnettet, og hans to gårdsbruk er nå selvforsynt med strøm fra en vindmølle, solcellepaneler og en hydrogen-brenselcelle.
Strømforsyningen som testes, har to trekk som er ukjente for folk flest:
- To bondegårder på Byneset får all strømmen sin via et mikronett – et hyperlokalt strømnett som kobler de to gårdsbrukene direkte til en vindturbin og solceller. Dette nettet vil være frakoblet storsamfunnets strømnett.
- I tillegg lagres energi ved at vind- og solkraft som «blir til overs» forvandles til hydrogengass. Denne energirike forbindelsen utgjør et grønt «batteri» som kan lagre energi mye lenger enn det tradisjonelle batterier klarer.
Hydrogenet lagres til det er behov for det – som på vinterstid når solcellepanelene ikke får nok sol. Da vil brenselscella starte opp, og gjøre hydrogenet om til strøm igjen.
– Nå er anlegget komplett og det fungerer som det skal. Hoem har vært frakoblet nettet siden midten av januar, med noen få unntak. Vi har selvsagt hatt noen korte blackouts i startfasen, der vi måtte justere noen parametere, men det må man regne med, sier Bernhard Kvaal, prosjektleder i TrønderEnergi til Teknisk Ukeblad (TU).
Black-outene har vært korte, 1–2 minutter, og da kobles gårdene tilbake på nettet. Det gjøres raskt via SMS, enten av TrønderEnergi i Trondheim eller fra produsenten av styringssystemet i Frankrike. I nødsfall finnes det også et dieselaggregat, skriver TU.
Med pilotanlegget skal SINTEF og TrønderEnergi vise verden hvordan fersk – og lagret – vind- og solenergi om litt kan gjøre bebodde øyer i havgapet selvforsynt med fornybar elektrisitet. Gårdene på Byneset i Trondheim er ett av tre europeiske testområder. De to andre befinner seg i Hellas og på Kanariøyene i Spania.
På et normalår vil mikronettet produsere rundt 290.000 kilowattimer fra vind- og solenergi. Det er godt over gårdenes forbruk. Mikronettet har også et batteri som kan lagre 540 kilowattimer. Hydrogenanlegget har en lagringskapasitet på 3000 kilowattimer. Til sammen vil 5–8 dagers forbruk av energi kunne lagres.
Et annet mål er å demonstrere en løsning som vil kunne erstatte strømkabelen ut til fiskeværet Froan, som snart må byttes ut. Løsningen vil samtidig kunne benyttes for å levere strøm til mange andre øysamfunn og områder der det ikke er mulig, eller hensiktsmessig, å være tilkoblet strømnettet. Svalbard er et område som vurderes.
