Tensio vil ruste strømnettet for fremtiden

Publisert 30/10/2019

Det nye nettkonsernet Tensio blir landets nest største når Trønder Energi Nett og NTE Nett slår seg sammen 1. november.

Datterselskapene Tensio Trøndelag sør (TS) og Tensio Trøndelag nord (TN) skal dekke to ulike konsesjonsområder. Med ansvar for strømforsyningen til 250 000 kunder over et område på størrelse med Danmark, ønsker Tensio å bidra i utviklingen av fremtidens strømnett.

– Gjennom å samle vår virksomhet reduserer vi kostnader og får større rom til å være samfunnets verktøy i elektrifiseringen av Trøndelag. Det vil gi kunden mer konkurransekraft og slå positivt ut på nettleien, sa konsernsjef Trygve Kvernland i Tensio under markeringen av det nye nettkonsernet 29. oktober, arrangert av Tensio og Fornybarklyngen.

Fremtidens strømnett

På latinsk betyr «Tensio» spenning. Og spennende blir det for Tensio i årene fremover. Elektrifiseringen av samfunnet vil kreve oppgraderinger av strømnettet. Det nye nettkonsernet ønsker en mer rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til det grønne skiftet, og vil bruke sin nye markedsposisjon til å utvikle fremtidens energiløsninger.

Kvernland mener at det grønne skiftet skaper et behov for å tenke nytt rundt nettselskapenes rolle. Morgendagens lastebiler vil drives av elektrisitet, noe som medfører større belastning på strømnettet. Derfor bør kostnaden for den økte nettbelastningen dekkes av den som transporterer.

– Minstepensjonistene kan ikke ta regningen for økte investeringer på strømnettet. Vi må finne alternative løsninger med en mer rettferdig fordeling av utgiftene. Teknologisk er dette mulig, men reguleringen av nettbransjen er ikke kommet like langt. Med samfunnets velsignelse ønsker vi å styre utviklingen i den retningen, sa Kvernland.

Konsernsjef i Tensio, Trygve Kvernland, presenterte det nye nettkonsernet på tirsdagens lunsjseminar. Foto: Marius Tvinnereim / FI

Kritisk infrastruktur

Strømnettet i Norge er samfunnskritisk infrastruktur på linje med veier og vannforsyning. Mens veiprising og bomveier var tema i valgkampen, fikk strømnettet lite oppmerksomhet.

– Men du skal ikke se bort ifra at «Nettleiepartiet» stiller ved neste valg, spøkte fylkesordfører Tore O. Sandvik.

Han ønsket Tensio velkommen til Trøndelag, og fremhevet hvor viktig strømnettet vil være for veksten i regionen. Sandvik ønsker å bruke fylkeskommunens innkjøpsmakt for å stimulere en grønn satsing i næringslivet.

– Vi har bosatt oss der det er mulig å leve og skape verdier. Vi har en befolkning, industrisatsing og et næringsliv med mye eksportrettet virksomhet. Trøndelag tar et stort ansvar i klimasatsingen, og vi har store ambisjoner. Jeg tror at vi kan tjene penger, samtidig som vi bidrar til et bedre klima.

– Strømnettet er et komplisert tema som er både misforstått og upopulært. Samtidig er det utrolig viktig dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet; mer fornybar energi og reduksjon av klimagassutslipp, sa klyngeleder i Fornybarklyngen, Ole Svendgård.

Han trekker frem noen viktige problemstillinger for strømnettets fremtid.

– Vi ser at investeringskostnadene er høye og truer med å stoppe nye prosjekter. Hvem skal ta regningen? Etableringen av flere lokale og smarte energisystemer frakoblet strømnettet, kan også gjøre det dyrere for de som fortsatt er koblet på. Det grønne skiftet er avhengig av effektivisering og digitalisering, men vi vet ikke helt hva strømnettet står overfor i fremtiden.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Foto: Marius Tvinnereim / FI

Klyngeleder i Fornybarklyngen, Ole Svendgård, ønsket omlag 60 deltakere velkommen til lunsjseminar om strømnettets rolle i fremtiden. Foto: Marius Tvinnereim / FI

Fleksibelt og «smart»

Regiondirektør i NHO Trøndelag og tidligere Olje- og energiminister Tord Lien, påpekte at det grønne skiftet er noe næringslivet ønsker å bidra til.

– Bærekraft var noe man skrev fine rapporter om. Det har endret seg drastisk de siste 4-5 årene. Nå er bærekraft noe som bestemmes av topplederne. Næringslivet ser at det lønner seg. De som tar bærekraft på alvor, tjener mer penger.

Lien mener at etableringen av Tensio er et steg i riktig retning.

– Vi må ha mer kraft levert og produsert i Norge, med rett effekt til rett tid. Det er oppgaven til Tensio. Holder de kostnadene nede, sørger for det for bedre næringslivet og er positivt for norske sluttbrukere.

Han oppfordret samtidig andre nettselskaper til å følge etter.

– Konsolider dere! Når selskaper går sammen, gir det en umiddelbar reduksjon i nettleien. Et kjempeviktig og riktig grep av Tensio.

Gerd Kjølle er sjefforsker ved SINTEF og senterleder for CINELDI (Centre for intelligent electricity distribution). Hun tok et blikk inn i glasskulen for spå hva fremtiden kan bringe av muligheter og utfordringer. Hun trakk frem tre utfordrende «d»-er; dekarbonisering, desentralisering og digitalisering.

– Det aldrende strømnettet i Norge har store investeringsbehov. Men utfordringene muliggjør også nye løsninger. Elektrifisering og et smartere strømnett kan gi store besparinger. Systemer som mikronett endrer spillereglene, og nettet brukes på en annen måte enn i dag, sa Kjølle.

– Tensio og andre fremtidsrettede nettselskaper har derfor mange utfordringer, men også muligheter, i møte. Skal vi utløse ressursene som kreves, må samfunnet henge med. Kundene må ha et ønske om å være med i omstillingen.

Hun trakk frem tre pilotprosjekter CINELDI er involvert i; cybersikkerhet, smart ladning og selvhelende strømnett. Ivaretakelse av sikkerhet for selskaper, infrastruktur og personvern er essensielt når strømnettet digitaliseres. Smart ladning fordeler belastningen på nettet over tid for å gi optimal lastflyt og jevne ut effekttopper. Selvhelende nett innebærer sensorer som oppdager feil. Istedenfor at hele nettet kuttes, blir strøm redistribuert fra andre kilder og omgår den ødelagte delen av nettet.

– Vår visjon er et fleksibelt og intelligent strømnett. Det er smart, flerveis og integrert, fremfor dagens passive enveisnett, sa Kjølle.

Regiondirektør i NHO Trøndelag og tidligere Olje- og energiminister Tord Lien. Foto: Marius Tvinnereim / FI

Gerd Kjølle, sjefforsker ved SINTEF og senterleder for CINELDI (Centre for intelligent electricity distribution). Foto: Marius Tvinnereim / FI

Del: