Hvordan skal Norge bygge et kraftsystem som både møter framtidige behov og tåler politiske og geografiske spenninger? Det var spørsmålet da FME NTRANS inviterte til workshop «Veivalg for Norges energiframtid» på Dokkhuset i Trondheim 2. september. 

Arrangementet samlet forskere, beslutningstakere og næringsliv for å diskutere strømpriser, krafteksport, investeringer og norsk energipolitikk fram mot 2035. Blant innlederne var Lars Tennbakk Bockman, (Fornybar Norge), Henriette Birkelund, (NVE) Kari Espegren (IFE), Mari Roald Bern (Trøndelag fylkeskommune), Maria Lavrutich (NTNU/NTRANS) og Thomas Bjørdal (RENERGY) 

Klyngeleder i RENERGY, Thomas Bjørdal

Et kritisk industri-perspektiv 

I sitt innlegg pekte Thomas Bjørdal på hvordan viktige pilotprosjekter de siste ti årene har vist vei og tatt ned teknologisk risiko, men at industrien nå står fast fordi markedsrisikoen ikke er redusert: 

– For ti år siden tok vi sats. Vi, industrien, gikk foran og forventet at ambisiøse nasjonale klimamål skulle følges opp av konkrete tiltak. Det er trist å se hvor kort vi har kommet. Utslippskurven er flat, og pilotprosjektene skulle startet skalering for minst fem år siden. Men vi har ikke blitt hørt, sa Bjørdal. 

I debatten vises det til milliarder til klimatiltak, nei vi bruker ikke milliarder til klimatiltak fordi prosjektene stopper opp fordi det er for stor risiko utover investeringsstøtten 

– Problemet er at milliardene ikke blir brukt, båtene forblir powerpointer og støtten går videre til neste powerpoint. Det blir ingen ladeanlegg eller utslippsfrie drivstoff når det ikke bygges båter. Og til de som er lettet over at det ikke blir kraftunderskudd, det er fordi vi fortsetter å gå på diesel. 

 

Sterke faglige innspill 

Fra forskningssiden ble det pekt på at prognoser for energiforbruk spriker kraftig, at energiomstilling er vanskelig å prise, og at politikken må være både ambisiøs og forutsigbar. 

• Det er vanskelig å forutse framtidig energiforbruk. Vi vet dermed ikke hvilken energiproduksjon som kreves for å dekke behovet, sa Kari Espegren (IFE). 
• Trøndelag trenger 8 TWh mer kraft mot 2050 til elektrifisering av Haltenbanken, industri, hydrogen, datasentre og batteriproduksjon, påpekte Mari Roald Bern (Trøndelag fylkeskommune). 
• At teknologien er klar betyr ikke at investeringer tas automatisk. Kapital beveger seg under usikkerhet, og dette må gjenspeiles i modellene, understreket Maria Lavrutich (NTNU/NTRANS). 
   

Kari Espegren, IFE

For RENERGY er denne typen debatter avgjørende for å løfte industrien inn i energi- og klimadiskusjonen. Våre medlemmer trenger forutsigbarhet, reduserte markedsbarrierer og tiltak som gjør det mulig å investere i lavutslippsløsninger.