Det var fullt hus på DIGS i Trondheim da RENERGY avholdt sitt årsmøte 23. april. Godt oppmøte blant klyngens medlemmer satte rammen for et møte som kombinerte ordinære årsmøtesaker med et faglig seminar som traff midt i tidsånden, og som skapte så mye engasjement at man rett og slett gikk over tiden.
Styreleder Ståle Gjersvold åpnet møtet. Klyngeleder Thomas Bjørdal innledet med en gjennomgang av årsmeldingen for 2025, der han gikk inn på aktiviteter, faglig innhold og prosjekter klyngen har gjennomført i løpet av året. Deretter ledet styreleder Gjersvold medlemmene gjennom de formelle sakene: regnskap, budsjett og valg.
Mona Iren Pettersen og Ida Kallmyr Lerheim presenterte RENERGYs Skaleringsverktøy, et verktøy for beslutningsstøtte bygget på klyngens mange års erfaring med konsortiebaserte prosjekter. Verktøyet kan brukes av medlemmene selv, og brukes av RENERGY i rollen som prosessleder gjennom søknadsløp, partnerskapsbygging og prosjektutvikling, fra første idévurdering til signert finansieringsavtale.
Etter de formelle sakene fulgte seminaret med tittelen «Uvær, krig og ubalanse – innsikt i kraftsystemets stresstester i Trøndelag, Spania og Ukraina». Her ble kraftsystemets robusthet belyst fra tre svært ulike vinkler.
Kenneth Brandsås, daglig leder i Tensio TN og beredskapsleder i Tensio, delte erfaringer fra et krevende år. Tensio er et av Norges største nettselskaper med 280.000 kunder, 550 ansatte og investeringer på 1,3 milliarder kroner i året.
I 2025 ble Trøndelag rammet av gjentatte ekstremværhendelser: 17. januar stod 40.000 kunder uten strøm, 6. mars var det 20.000 og 4. oktober – under ekstremværet «Amy» – mistet hele 60.000 kunder strømmen.
Brandsås løftet frem en kritisk læring fra stormene: det var ikke selve strømbortfallet som rammet befolkningen hardest, men at mobilnettet forsvant. Med bare 2–4 timers batteribackup på basestasjoner mister befolkningen kommunikasjonsmuligheten, kommuner mister kontakt med trygghetsalarmer, og nødetater som ambulansetjenesten kan ikke lenger kommunisere internt.
Han presenterte også trusselvurderingene for 2026, som slår fast at sabotasje mot norsk kritisk infrastruktur nå anses som mer sannsynlig enn tidligere. Tensios svar er mer kabling av luftledninger, flere fjernstyrte brytere og tettere samhandling med andre aktører om sikkerhet og beredskap.
Thomas Bjørdal fra RENERGY presenterte erfaringer fra EU-Ukraina prosjektet SUNRISE, som kobler energiklynger fra Norge og flere europeiske land med ukrainske aktører. Siden invasjonen i februar 2022 har kraftsystemet vært under vedvarende angrep. Tilgjengelig produksjonskapasitet er mer enn halvert – fra 37 GW til under 16 GW – og skadene på energisektoren er estimert til 56 milliarder dollar.
Bjørdal beskrev energiarbeiderne som en andre førstelinje. Store team drar rundt og lapper sammen det som kan lappes, holder systemet i gang med reserveløsninger og reparerer under press. For dem er ikke spørsmålet hvordan man bygger et bedre system – men hvordan man holder det eksisterende oppe til i morgen.
Det gjør møtene med norsk teknologi paradoksale. Når Bjørdal presenterer de smarte nettløsningene vi er gode på her hjemme, er tilbakemeldingen gjerne: «dette er akkurat det vi trenger – men vi har ikke tid, alt handler om å holde lyset på».
Professor Magnus Korpås fra NTNUs Institutt for elektrisk energi gjennomgikk den grundige ENTSO-E-rapporten om blackouten på den iberiske halvøy 28. april 2025 – en hendelse som rammet titalls millioner mennesker og tok opptil 16 timer å rette opp.
Konklusjonen er tydelig: problemet var ikke for mye fornybar kraft, slik mange hevdet i etterkant. Årsaken var sviktende spenningskontroll. Systemet opererte med høye spenninger, fikk deretter frekvenssvingninger, og tiltak for å dempe svingningene presset spenningene enda høyere, til en kaskade av kraftverksutfall. Et sentralt funn er at Spanias regelverk ikke tillot vind- og solkraft å bidra til spenningsregulering, noe EU-direktivet fra 2019 faktisk krever, og som Portugal allerede praktiserer.
Korpås understreket at situasjonen ikke er direkte overførbar til Norge, men at alle systemoperatører kan lære mye: Er systemene satt opp og testet som tiltenkt? Har man øvd nok på gjenoppstart etter blackout?
Alle tre innleggene utløste engasjert diskusjon blant deltakerne. Samtalen handlet om hva som skiller de ulike systemene fra hverandre, hvilke krav som bør stilles til backup og kommunikasjon, og hva kraftbransjen og myndigheter kan – og bør – lære av erfaringene fra Ukraina og Spania.
RENERGY takker alle foredragsholdere og deltakere for et engasjert og minneverdig årsmøte.