Uten målrettede tiltak vil skipsfarten øke klimagassutslippene. Det er derfor nødvendig med nye løsninger for å kutte utslipp. De nordiske landene har sammen sett på hvordan overgangen til utslippsfri teknologi kan fremskyndes i prosjektet MAREN (Maritime energy transition in the Nordics).
Sluttrapporten, som nå foreligger, gir innsikt i områder der de nordiske landene har konkurransefortrinn i den maritime energitransisjonen, og skisserer en rekke målrettede politiske anbefalinger.
Maritime Energy Transition Project (MAREN) er et nordisk samarbeidsnettverk med mål om å fremskynde den maritime sektorens overgang fra fossile til grønne energikilder. Renergy og Sintef har vært norske deltakere.
Global økonomisk vekst og økende handel vil føre til økte utslipp fra skipsfarten dersom det ikke settes inn tiltak. Rapporten peker på at det er nødvendig med både tekniske og operasjonelle tiltak for å kutte utslipp. Tekniske tiltak inkluderer bruk av nye energiløsninger som batterielektriske systemer, men også sluttbehandlingsløsninger som systemer for karbonfangst ombord (OCC). Operasjonelle tiltak inkluderer redusert fart og bedre utnyttelse av lastekapasitet.
Hovedtiltaket for å oppnå utslippsreduksjoner er imidlertid skifte av drivstoff. Altså utfasing av fossile brensler og oppskalering av nye løsninger som biodrivstoff, hydrogen, ammoniakk, e-drivstoff og elektrifisering. Selv om dette kan være teknisk gjennomførbart, gjenstår mange utfordringer. Det handler blant annet om ressursknapphet og infrastruktur, konkurranse med andre sektorer om lav- og nullkarbonbrensler, og behovet for å utvikle nye energivirkekjeder.
MAREN-rapporten gir en oversikt over den maritime energitransisjonen i de nordiske landene fra flere perspektiver. Den gir en gjennomgang av regjeringsstrategier, vedtatt politikk, forskrifter og støtteordninger, videre en beskrivelse av den nordiske skipsfarten og scenarier for fremtidig drivstoffmiks til sjøs. Rapporten oppsummerer situasjonen med hensyn til innføring av nye energibærere og alternative drivstoff, både når det gjelder produksjon, infrastruktur og bruk. De nordiske landenes ulike styrker blir også belyst.
På bakgrunn av den omfattende kunnskapsinnhentingen og analysene av situasjonen, presenterer rapporten en rekke anbefalinger:
Styrk markedsdannelsen
- Håndheve sterkere beskatning av klimagassutslipp
- Prinsippet om at forurenser betaler gagner alle alternative drivstoff og energiløsninger
- Anerkjenn behovet for teknologispesifikk støtte samtidig som sektorpolitikk og generell politikk (f.eks. klimagassbeskatning) brukes i størst mulig grad
- Alternative drivstoff varierer betydelig med hensyn til modenhet, risiko og kostnader, tatt i betraktning en helhetlig verdikjede-tilnærming
- Bruk offentlige anskaffelsespolitikk for å incentivere bruken av lav- og nullkarbon energiløsninger i alle relevante skipsfartssegmenter
- Dette gjelder ikke bare skipsfartssegmenter hvor anskaffelser kan anvendes direkte, som fartøy som er en del av offentlig transportinfrastruktur, men også for ‘grønn logistikk’
- Implementer strengere miljøkrav i statlige tildelte lisenser i fiske, havbruk og offshore energisektorer
- Offshore-aktiviteter får rett til å bruke ‘fellesgodene’, og konsesjonsordninger kan inkludere klimagassutslippskvoter
Styrk offentlig sektors kapasitet
- Bygg opp offentlig sektors regulatoriske kapasitet for nye teknologier
- Mangel på forskrifter og standarder hindrer utvikling og spredning av alternative drivstoffer, og reguleringsorganer og andre offentlige etater må bygge sterkere kapasitet
- Ta tak i uløste reguleringsspørsmål, med tanke på komplette energivirkekjeder
- Flere av de alternative energiløsningene holdes tilbake på grunn av reguleringsusikkerhet, og krever oppmerksomhet fra reguleringsorganer og myndigheter på tvers av ulike domener og sektorer
Verdikjedetilnærming
- Sikre helhetlig planlegging, inkludert også oppstrøms (energi) verdikjedeutvikling (og potensielle flaskehalser) som fornybar energiproduksjon og nettdistribusjonskapasitet
- De nye energivirkekjedene som må utvikles for maritim dekarbonisering krysser flere sektorer
- Implementer politikkverktøy som gir ‘hele verdikjeden’ støtte til alternative drivstoff
- Alternative drivstoff møter betydelige ‘høna-og-egget’-problemer, og støtte er nødvendig for å øke produksjon, distribusjon og implementering hos sluttbruker
Mobilisering av ressurser
- Øk risikoreduksjon for aktører langs verdikjeden
- Støtte utvikling og oppskalering av prosesseringskapasitet for alternative drivstoff, f.eks. med differansekontrakter
- Styrk havnenes rolle som mellommenn som muliggjør nullutslippsløsninger
- Støtte deres innsats for å incentivere, standardisere og tilby infrastruktur for alternative drivstoff
- Øk FoU-finansiering for alternative drivstoff
- Alternative drivstoff er generelt i tidlige faser av utviklingen, og fortsatt FoU-innsats er nødvendig
