Lovverket forhindrer handel med overskuddsstrøm, men nå har NTNU-forskere fått tillatelse til å teste ut et nytt system for kjøp og salg av nabostrøm i Trondheim.
Det høyteknologiske smartbygget Powerhouse på Brattøra er dekket av solceller og produserer mer strøm enn de selv forbruker. Det gjør også de to nabobyggene vegg-i-vegg som huser BI og Miljødirektoratet. I tillegg til solcellene på BI-bygget, produserer også de tre bygningene overskuddsstrøm gjennom varmepumpesystemer.
Like ved ligger også kongresshotellet Clarion og badeanlegget Pirbadet, som begge har stort behov for energi men med ulike mengder til ulike tidspunkt. Hotellet og badeanlegget er bare to av de potensielle sluttkundene på Brattøra som kunne hatt glede av overskuddsstrømmen som produseres lokalt. Men NVEs regelverket stikker kjepper i hjulene for dette – det er nemlig ikke lov å selge strøm til naboen. Det betyr at solstrømmen fra Powerhouse må selges til kraftnettseier Tensio, for deretter å kjøpes tilbake til langt høyere pris.
I tillegg er det mye energi som går til spille. På landsbasis er det opp mot 10 prosent av strømmen som produseres som i dag går til spille.
Skal teste nytt system
Gjennom EUs fyrtårnprosjekt på smarte byer, +CityxChange, som ledes av NTNU, har NTNU-forskere utviklet aktuelle modeller for kjøp og salg av strøm i lokale markeder. Nå har de endelig fått lov til å teste systemet, etter flere års kamp mot regelverket.
– Trondheim kommune har nettopp fått dispensasjon fra regelverket for å kunne teste lokale markeder og utnytte energien på en bedre måte. Ingen i verden har gjort dette før, med avregning og fakturering av lokalprodusert overskuddsenergi, forteller Bjørn Ove Berthelsen prosjektleder for +CityxChange i Trondheim kommune til nettstedet Gemini.
+CityxChange (Positive City Exchange) og flere av prosjektpartnerne deltar i fornybarklyngen RENERGY. Deriblant IT-selskapet Volue (tidligere Powel), med utspring fra SINTEF, som i prosjektet har utviklet en handelsplattform som gjør det mulig å kjøpe og selge energi mellom bygg og ulike eiere. TrønderEnergi jobber nå med å opprette lokale minimarkeder.
Nabolag med slike løsninger kan tilby fleksibilitet med tanke på effekt og kapasitet i kraftnettet. Løsningene som utvikles i Trondheim og ved NTNU skal også kunne brukes av andre byer i Europa, skriver Gemini.
