Regelverket henger ikke med når prosjektet Mikronett Brattøra ønsker å etablere verdens første grønne bydel.
I mai var det kick-off for et unikt mikronett på Brattøra i Trondheim, under et direktesendte seminar i regi av TrønderEnergi på Facebook Live. «Hvordan skaper vi og lykkes med etablering av mikronett og positive energiblokker i storbyer som Trondheim? Hvorfor er +CityxChange-prosjektet på Brattøra unikt i Europa, kanskje til og med i verden?», var noen av spørsmålene som ble tatt opp.
På Brattøra skal et helt nytt energisystem testes ut. En battericontainer er på plass, og skal lagre overskuddsstrøm fra solcelletaket på bygget Powerhouse. Solcellene produserer 500.000 kWh overskuddsstrøm i året. I prosjektet skal minst ti næringsbygg, en busslader og et bølgebasseng tilknyttes solstrøm via battericontaineren. Det betyr at energien både produseres og brukes lokalt, og at Brattøra bydel kan bli selvforsynt med strøm. Mikronett Brattøra er sentralt i EUs storsatsing på smarte byer, +CityxChange.
Regelverk fra 1900-tallet
Da Entra og Powerhouse-alliansen satte i gang med pionerbygget Powerhouse Brattørkaia for ti år siden, så de ikke for seg at de skulle bli nektet å nyttiggjøre seg strømmen fra det 3000 kvadratmeter store solcelleanlegget på taket, skriver nettstedet TU.no.
De var overbevist om at regelverket ville være tilpasset energiplussbygninger innen bygget stod ferdig i 2019, sa Stine Hostad, leder i Entra Trondheim (som eier Powerhouse), under seminaret.
Hostad var tydelig på at teknologien ikke er det største hindret for å få på plass framtidens smarte energi, men dagens regelverk. Suksess på Brattøra er dermed avhengig av politisk støtte og endringer i regelverket. Håpet er at dette skal komme i energimeldingen 11. juni, skriver nettstedet Europower Energi.
Dagens regelverk tillater nemlig ikke å levere nabostrøm. Regelverket til NVE gjør at Entra må selge all solstrømmen fra Powerhose Brattørkaia til Tensio (tidligere Trønderenergi), som eier kraftnettet, for deretter å kjøpe den tilbake (til en fire ganger så høy pris), skriver TU.no.
Hostad håper at regelverket endres, slik at byene kan bli bidragsytere i kraftmarkedet og i kampen for utslippsreduksjon.
– Det er på høy tid at regelverket tilpasses utviklingen. Blant annet oppdaget vi til vår overraskelse at vi ikke fikk lov til å selge energi mellom våre egne bygg. Årsaken er at det de har ulike organisasjonsnummer. Vi kunne også bare glemme å selge strøm til de elektriske bussene, sa hun og påpekte at de lover og regler som gjelder i dag i stor grad er designet for 1900-tallets kraftsystem, skriver Europower Energi.
– Vi kan ikke la gamle kulturelle reguleringer bremse morgendagens energisystemer, sa hun med klar adresse til myndighetene.
