Energihub for nullutslipp i Trondheim havn – nå er første steg tatt

Publisert 02/12/2020

Brattørkaia og Pir I. Foto: Trondheim Havn.

Hvordan kan en energi- og effektkrevende havn bygge opp et helhetlig, lavutslipp, energisystem? Det er dette Trondheim Havn, sammen med partnerne Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Tensio, Statkraft Varme og Trønderenergi vil finne svaret på.

Trondheim kommune har i «Kommunedelplan: klima- og energi 2017 – 2030» en målsetning om å kutte direkte utslipp med 80 prosent innen 2030. Av bystyret blir Trondheim Havn sett på som en viktig bidragsyter for å nå klimamålene ved å sørge for en energi-infrastruktur som vil redusere utslipp fra maritim transport.

I løpet av et år er det mye trafikk i og rundt Trondheim havn. I 2019 var blant annet 81 cruiseskip på besøk i Trondheim havn. Disse slapp til sammen ut rundt 2000 tonn CO2. I tillegg kommer utslipp fra godstrafikk, hurtigbåter, havneoperasjoner, rutegående trafikk, bygninger og landbasert trafikk.

Det er ventet at trafikken vil øke i årene framover. Det samme vil energibehovet.

En etablering av infrastruktur for land- og ladestrøm, til for eksempel Kystruten, cruiseskipene og hurtigbåtene, vil være utfordrende for energisystemet i og rundt Brattøra.

Derfor satte Trondeim Havn, sammen med partnerne, i gang områdeprosjektet «Brattøra som energiknutepunkt». Nå er første skritt i prosjektet gjennomført.

Grunnlag

Sweco har nå utarbeidet en rapport som blir en forstudie til konseptutredningen «Brattøra som energiknutepunkt». Rapporten er finansiert av Miljødirektoratets  klimasatsprogram.

– Rapporten skal danne et grunnlag for det videre utredningsarbeidet, sier Terje Meisler, maritim sjef i Trondheim Havn.

Rapporten fra Sweco er en beskrivelse av energiforbruket og energibehovet ved havna i dag.

– Dette betyr at vi er ett steg i riktig retning for å få etablert landstrøm, og en helhet når det gjelder energi på Brattøra, sier Meisler.

Renergy deltar med prosjektstøtte i prosjektet.

Olav Rygvold, styreleder i Renergy er godt fornøyd med rapporten.

– Dette er et viktig steg for å få gjennomført neste trinn, som er en ENOVA-støttet konseptutredning for havna som energihub, sier Rygvold.

–  Rapporten viser oss hvor skoen trykker, og vi ser blant annet et behov for å styrke krafttilgangen for havna, legger han til.

Samarbeid

Meisler forteller at det er stor interesse for prosjektet.

– Prosjektet skiller seg ut ved at det både handler om havneutvikling, og byutvikling.

At så mange viktige aktører er med i prosjektet, er en stor styrke.

– For å få til den ønskede utviklingen, krever det både store investeringer og nytekning rundt energisystemet. Det er også viktig å tenke helhetlig, og det er viktig at vi deler informasjonen vi får med aktuelle parter. Tensio kan for eksempel si noe om mulighetene og begrensningene som ligger der i dag. Dette er informasjon som er nyttig for mange andre.

Det er Rygvold enig i.

– Rapporten som nå foreligger, bekrefter det vi har trodd: dette er en komplisert oppgave med mange interesser involvert. Vi må se energisystemet som en helhet for at det skal fungere i en nullutslippssammenheng. Partnerne har sagt seg villige til å samarbeide for å bidra til dette. Det er veldig positivt.

Hva som blir løsningene for å få til en mer helhetlig, lavutslipp energisystem på havna, vet man foreløpig ikke. Men man har kommet ett skritt lengre.

– Løsningen kan være strøm, solceller, hydrogen eller fjernvarme, eller en kombinasjon av disse. Uansett hva vi gjør, må vi tenke helhetlig.  Alle spørsmålene som kommer i rapporten, skal vi bruke neste år på å besvare, sier Meisler.

Det jobbes også med en lignende konseptutredning for Nyhavna.

– Det vil derfor bli mulighet for å se på energiflyten mellom disse to områdene også.

Del:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email