Mandag 20. januar lanserte ASKO verdens første hydrogendrevne lastebil i ordinær drift. I alt skal 4 lastebiler fra Scania settes i drift, og drivstoffet produseres lokalt med energi fra solceller på taket til ASKO MIDT-NORGE i Trondheim.
ASKO har som mål å distribuere dagligvarer med nullutslippsbiler (elektrisk og hydrogen) innen 2026. Hydrogenprosjektet er et viktig tiltak for å nå denne ambisjonen. Hydrogenet til lastebilene framstilles lokalt fra eget produksjonsanlegg levert av NEL, med energi fra 9000 kvadratmeter solceller på taket til ASKO sitt distribusjonslager på Tiller i Trondheim.
Hydrogen som produseres skal ikke bare brukes på de nye lastebilene, men har i over et år også vært brukt som drivstoff for personbiler og gaffeltrucker i distribusjonslageret.
– Vår målsetning om utslippsfrie kjøretøy er grunnlaget for denne satsingen. Med den nyttelasten og de strekningene vi krever, var hydrogen det eneste alternativet for oss, forteller Roger Sæther, leder for hydrogenprosjektet i ASKO MIDT-NORGE.
For ASKO ble hydrogenprosjektet en bratt læringskurve. Teknologi- og systemleverandørene måtte også tilpasse seg de nye spesifikasjonene. Et tett samarbeid med FoU, industrien og virkemiddelapparatet gjorde dette mulig i rekordfart. Å utvikle en ny lastebil med konvensjonell teknologi tar cirka 80 måneder. I tett samarbeid med blant annet lastebilprodusenten Scania og hydrogenmiljøet ved SINTEF, er den nye lastebilen utviklet på bare 38 måneder.
ASKO har selv tatt initiativ til å sette sammen lastebilen, som har fått navnet Askepott. Basert på rammen av Scanias nye lastebil med hybrid drivlinje, ble det istedenfor dieseltank og -motor montert hydrogentanker fra Hexagon og brenselceller fra Hydrogenics. El-motoren er oppgradert, og Thermo King har utviklet et helt nytt kjølesystem på strøm.
Ser mot Norge
ASKO sine hydrogendrevne kjøretøy har rundt 20% lavere driftskostnader enn de som går på diesel. Ytelsen er nesten på linje med dieselmotorene de bruker i andre lastebiler.
– Vår hydrogensatsing er en døråpner og vil demonstrere at hydrogenlastebiler er en bærekraftig løsning for andre aktører i bransjen, sier Sæther.
Det er Steffen Møller-Holst, markedsdirektør for hydrogenteknologi i SINTEF, enig i.
– Vi har møtt mange motstandere mot det som rokker ved konvensjonelle og fossilbaserte løsninger. SINTEF har derfor tatt en aktiv rolle og formidlet til ulike selskaper om hvilke bærekraftige muligheter som ligger i ny teknologi. Uten fremoverlente selskaper som ASKO, og samarbeidet med industri og virkemiddelapparat, hadde vi ikke kommet dit vi er i dag, sier Møller-Holst.
SINTEF har også ved en rekke store konferanser og workshops presentert norske initiativer og hydrogenprosjekter i utlandet, og opplever stor internasjonal interesse.
– Norge er pionerer innen hydrogenteknologi, og et viktig tidligmarked for bruk av hydrogen som drivstoff. Det åpner store markedsmuligheter for eksport av norske hydrogenløsninger i tiden som kommer, sier Møller-Holst.
Nye verdikjeder
– At ASKO, som sluttbruker av energi, har brukt store ressurser på å utvikle morgendagens teknologi, er utrolig kult. De er et godt eksempel på de mange pionerene innen fornybar energi som finnes i Fornybarklyngen, forteller Ole Svendgård, klyngeleder i Fornybarklyngen.
Han fremhever at selskapet selv har tatt initiativ til å sette sammen lastebilen – i Trondheim – i tillegg til å samarbeide tett med industri, FoU og virkemiddelapparat for å tilpasse og utvikle nye løsninger. For at hydrogen skal kunne bli energibærer i det grønne skiftet, må også nye verdikjeder etableres. Det gjør hydrogen mer tilgjengelig som alternativ til fossile drivstoff.
– Dette krever samarbeid med aktører innenfor flere verdikjeder og fagområder. Suksesshistorien til ASKO viser betydningen av dette samarbeidet, sier Svendgård.
Fornybarklyngen har den siste tiden arbeidet med sluttrapporten for prosjektet «Veikart Hydrogen», som blant fremhever viktigheten av å se på sammenhengen mellom land- og sjøtransport. Eksempelvis kan ett pilotfartøy tilsvare hydrogenforbruket til vel 20 lastebiler, noe som forenkler etableringen av nye verdikjeder og unge markeder. I tillegg fremhever rapporten at det må fokuseres på helhetsbildet av godsflyten til sjøs, på vei og med tog, for å kunne bygge riktig infrastruktur på hensiktsmessige steder.
